start / marsvin  |  marsvinene  |  nyheter  |  kullplaner  |  nåværende kull  |  tidligere kull  |  til salgs  |  kontakt  |  linker  |  bilder

  
 

 

Viktig informasjon om marsvin

 

All informasjon på dennes siden er kopiert fra MIA'S MARSVINOPPDRETT med tillatelse fra Linda Furuhaug.
Noen egne ting er tilført. Dette er skrevet med blå skrift for å skille det fra Lindas tekster.

 

Marsvin og kanin sammen

Diett
Marsvin kan ikke produsere sin egen C-vitamin, og må de ha vitamin C tilskudd i pelleten. Kaniner kan produsere sin egen C-vitamin så deres diett mangler c-vitaminer, så det er ugunstig for marsvin. Både kaninens og marsvinets pellet er tilpasset individuelle dietter til forskjellige raser. Pelleten burde derfor ikke blandes eller marsvin burde ikke spise pellet beregnet på kaniner.

Språk
Marsvin bruker både kropps- og vokalspråk. Kaniner forstår ikke den vokale siden, og derfor finner kaniner dette frustrerende. Kaniner er ikke veldig vokale i det hele tatt, og de er avhengige av kroppsspråk for å kommunisere. Mye av dette vises med ørene. Ørene til marsvinet er ikke så store og fleksible, så de har vanskelig for å forstå kaninen. Dette gjør marsvinet frustrert.

Så hvorfor forstår de mennesker? Vel, selv om de virker som om de har lært hva enkelte ord betyr, har det mest sannsynlig bare en sammenheng med tonefallet vi lager. Og hvis det belønnes med en godbit, vil de reagere på dette. Når vi stryker/koser vår kjæledyr, er det som stell for dyret, og får det derfor til å føle seg bra.

Slossing
Dette er ofte resultatet av kommunikasjonsvansker mellom de to dyrene. De kan rett og slett ikke forstå hverandre. Frustrasjonen kan føre til kamper. Disse kampene er ikke ensidig. Både kaninen og marsvinet kan ende opp med bitt eller skrammer og alvorlige skader. Kommer det infeksjoner i sår, bitt og skrammer kan dette være dødelig.

Kaniner har også sterke bakben. Når en kanin blir opphisset, utfører den en akt som kalles "binky", hvor kaninen hopper i luften og sparker ut med bakbena. Kaniner sparker også ut med bakbena under starten nå de skal fort opp i fart. Et uoppmerksomt marsvin kan komme i veien for sparkene. Dette kan føre til alvorlige skader eller døden for marsvinet.

Seksuell frustrasjon
Mens kaniner ikke er seksuelt tiltrukket av marsvin stopper det dem ikke i å prøve å pare seg. Dette kan bli veldig irriterende for marsvinet, som oppfatter dette som en form for "mobbing". Når kaniner er seksuelt frustrert biter og napper de ofte i offeret til deres frustrasjon. En seksuelt frustrert kanin vil bruke alt som den synes er passende til partner, et menneske, et marsvin, en lekebamse, til og med møbler.

Kan du stoppe eller forhindre noe av det beskrevet ovenfor?
Den eneste løsningen er å ikke ha marsvin og kaniner sammen.

Dyrebutikker
Nå spør du hvorfor dyrebutikker plasserer kaniner og marsvin sammen. Svaret....jeg vet ikke. Muligens fordi eieren/betjeningen synes dyrene er for unge til å bli affisert av dette. FEIL! Den andre mulige årsaken er at oppholdet i butikken er for kort. Dette er heller ikke noen unnskyldning.

Dyrebutikker som velger å huse kaniner og marsvin sammen setter et dårlig eksempel, og det er trolig herfra alle "rykter" om at det går å huse kaniner og marsvin kommer fra.

Konklusjon:
Ikke gjør det!

Marsvin lever med marsvin, kaniner lever med kaniner. Å forhindre er den beste medisinen.......prøv derfor å forhindre dødelige uhell og store veterinærregninger ved å holde disse dyrene separert.

 

Hanner sammen?

Marsvin er sosiale dyr og trives best i flokk. I Sverige er det ifølge dyreværnsloven forbudt å holde marsvin alene. To hanner kan normalt sett gå like godt sammen som to hunner. Det er en alminnelig misforstålelse at hanner lukter mer enn hunner. Det er riktig at hanner har
en kjærtel som kan lukte litt, men det er normal sett kun når de går sammen med en hunn (som er i brunst) det kan være litt ekstra lukt fra dem -og kun den korte tiden de viser hvor "mandige" de er. Det er mest marsvinets urin som kan lukte og maten dems, da spesiellt høyet hvis man ikke skifter ofte nok på buret, hvilket man bør gjøre en til flere ganger i løpet av uken avhengig av burstørrelse, temperatur og
hvor mange dyr som bor sammen.

Hanner er generelt mere nyskjerrige og mer livlige enn hunner (som generelt er mer sky). Velger man å ha to hanner sammen er et et par ting man må tenke på for at det skal bli velykket.

  1. Ett par kullbrødre, eller et par hanunger fra samme oppdrett går nesten alltid godt sammen. De kjenner hverandre og behøver ikke
    å sette rangorden først.

  2. Har man ett eldre marsvin kan man godt sette en yngre han inn til han. Den yngste hannen skal være under ti uker gammel når de settes sammen. Den lille hannen vil overgi seg med det samme og det vil ikke oppstå kamp. Den eldre hannen vil starte med å
    jakte den lille rundt og "parre" på han. Dette varer kun i kort tid, hvor de senere vil falle i ro og nyte hverandre selskap.

  3. Det er normalt at hannene tøffer seg for hverandre -slik som hunner også kan gjøre. Men det er ingen grunn til å bekymre seg så lenge det ikke fører til blodig slossing.

  4. Det må ikke være hunner i samme bur. Det vil garantert føre til slosskamp. Hunner i nære bur kan også føre til uenigheter.

  5. Hvis man tar den ene hannen ut og bruker han i avel, er det ikke sikkert han vil godta sin venn noe mer.

  6. Man bør heller ikke skille hannene fra hverandre over lengre tid, for så kan det være de må finne ut av rangen på nytt.

Jeg pleier selv å sette unge hanner sammen med mine avelshanner, hvis de ikke blir brukt i en periode. Dette foregår nesten alltid helt problemfritt. Det nytter ikke å kastrere hannene, da de IKKE endrer adferd etter en kastrering.

 

Marsvinets meny

FRISKT VANN OG HØY MÅ MARSVINET HA TILGANG TIL HELE TIDEN

C-vitaminer: Marsvin kan ikke lagre c-vitaminer i kroppen slik som oss mennesker, derfor må marsvinet få dette gjennom maten hver dag eller tilsatt i vannet daglig. C-vitamin brist kan føre til lammelse i bakparten og død. Det finnes mange forskjellige måter å gi marsvina c-vitaminene sine:
* Pulver fra dyrebutikken eller askorbinsyre fra apoteket kan has på ei agurkskive.
* Pulver og dråper kan puttes i vannet, selv om dette ikke er beste måten. Vitaminene brytes raskt ned i vannet.
* Oxbow har velsmakende c-vitamin drops.
* Frukt og grønnsaker

Kraftfôr: Marsvina skal ikke ha mer enn ca 1-2 ss pellets daglig. Pelleten bør være fra et kjent merke av god kvalitet! Oxbow og Beaphar anbefales på det sterkeste. Dessverre er det mange for som inneholder mye rart som marsvinene egentlig skal ha, som for eksempel korn. Mange kraftfôr typer inneholder c-vitaminer. Det kan uansett være greit å gi de c-vitaminer gjennom grønnsaker eller annet tillegg daglig for å være 100% sikker på at de får i seg nok.

* AGURK - kun egnet som godbiter, inneholder mest vann.
* APPELSIN - gi ikke skallet, det er giftig (behandlet).
* BAMBUSBLAD
* BANANER - velegnet som godbiter, også skallet. Ikke gi marsvinet skall som er sprøytet!
* BLOMKÅL - selve hodet og bladene.
* BROKKOLI - hodet, stengel og blad, men hodet inneholder mest vitaminer.
* BRØD - tørkes, og gis som gnagebiter - aldri ferskt eller muggent.
* BØNNER - inkl. selve planten
* BØNNESPIRER enkle å dyrke hele året.
* KLEMENTINER - må skrelles, skrellet er giftig.
* DRUER - som godbiter.
* EPLER - ikke de "sureste", heller ikke for mye da det kan forårsake sopp.
* ERTEBELGER - gi ertene, belgen og planten.
* FENNIKEL - rik på C-vitaminer.
* FERSKEN
* GREINER - Usprøytede greiner fra bjørk, pil, rogn, selje, epletre og andre frukttrær. Hjelper på nedsliping av tennene og kjedsomhet.
   ALDRI legg inn sprøytede eller frosne greiner!
* GRESS - rikt på C-vitaminer.
* GRØNNKÅL - rik på C-vitaminer.
* GULROT - også det grønne, roten er fin for de å tygge på for å slipe tennene.
* HAVRE – kan gis som variasjon til kraftfôr. Er fetende.
* HØY – En del av basisfôret. Det skal være friskt og lukte godt. Marsvinet SKAL ALLTID ha fri tilgang på høy!
* ISBERGSALAT - kun som godbit.
* JORDBÆR - velegnet som godbiter.
* KARSE - blir ca 1/2 m høyt frittvoksende! Kan enkelt dyrkes året rundt innendørs.
* KINAKÅL - inneholder lite vitaminer og næring, men godt egnet som godbiter.
* KIWI - som godbit.
* KLIGRØT - (skal være nesten tørr. Hvetekli er en bra basis, ellers kan du blande i den alle slags marsvinknask ettersom du selv vil. Bra
   for magre marsvin, bygger opp muskler, og kan erstatte kraftfôr om du har behov for det)
* KLØVER - må tilvennes, men de elsker det. Inneholder masse C-vitaminer.
* KNEKKEBRØD – Bra for sliping av tenner.
* KVISTER – se ”GREINER”.
* KÅL (HVIT) - inneholder mye C-vitaminer.
* KÅLROT - ikke alle liker det, og det skal kun gis i små mengder.
* LØVETANN - hele planten, blomst og blader. Inneholder mye C-vitaminer.
* MAIS - planten, kolben og skrellet.
* MANDARINER - ikke skrellet, giftig.
* POTET – (kokt, avkjølt potet. ALDRI gi rå potet da dette er giftig)
* PAPRIKA - særlig grønn er godt.
* PELLETS – Er en del av basisfôret. Unge og ammende marsvin skal ha fri tilgang. Drektige hunner skal ikke ha mer enn vanlig, da
   ungene kan bli for store og det kan skape problemer under fødselen. Følg anvisningen på pakken for andre marsvin enn nevnt.
* PERSILLE - god C-vitaminkilde.
* PÆRER - ikke overmodne.
* ROMERSALAT - som godbiter.
* ROSENKÅL - knopper og blad.
* ROSINER - kun som godbiter.
* RØDBETER - også bladene.
* RØDKÅL - farger også avføringen rød.
* SALAT - kun som godbiter da de ikke inneholder mye vitaminer for marsvin.
* SELLERI - blad og stengel, deles i biter på ca 2 cm, ikke for mye pga saltinnholdet.
* SOLSIKKE - blad, blomst og stengel (deles i biter).
* SPINAT - kun SMÅ mengder.
* SQUASH - ulike former og farger.
* SUKKERERTER - også planten.
* TOMATER – Ikke i store mengder da det kan forårsake sopp. Gi ALDRI planten! Den er GIFTIG!

Ca en kopp med grønnsaker om dagen er passelig mengde, blir ikke alt spist opp har du antagelig gitt for mye og ta da ut det som evt. ligger igjen i buret, slik at det ikke blir liggendes å råtne. Gi mest grønnsaker daglig, frukt en gang i blant, salat og agurk som godis/belønning.

 

Avl og oppdrett

Når man skal avle på ett marsvin er det viktig å ha tenkt seg godt igjennom først. Det er ikke alltid like enkelt å få solgt ungene, så har du
i tilfelle plass, penger og tid til å ta deg av 2-4 nye marsvin og det selv om det skulle være fire hanner som igjen kanskje skulle trenge
hvert sitt bur i senere tid? Har du mulighet til å dekke veterinær utgifter om det skulle oppstå komplikasjoner underveis? Er hunnen din i
det hele tatt i kondisjon for å avles på og har hun ett godt gemytt? Om det skulle bli født svake unger eller mammaen ikke har nok med melk til de, har du da muligheten til å håndmate de hver tredje time døgnet rundt? Har du mulighet til å reise til veterinæren når som helst på døgnet om en av ungene eller mor blir akutt syk? Ett marsvin kan bli opp til 10 år gammelt, det er ikke så ofte de blir fullt så gamle,
men hva gjør du hvis du ennå bor hos foreldrene dine og du skal flytte bort for å studere eller flytte for deg selv og ikke får tak i en plass hvor det er lov til å ha dyr? Har du noen til å passe marsvina for deg om du reiser på ferie?

Om du kan svare ja på disse spørsmålene og har mulighet til å avle er det så viktig at du setter deg godt inn i hvordan du avler. Ett
marsvin er ikke av den arten som tåler best å avles på, marsvin hunnen går drektig i ca 70 dager (det er lenge for ett så lite dyr) og det
er en stor påkjenning for henne både under og etter drektigheten da ungene skal die. Når du setter din hunn i avl så bør du være klar over
at du kan risikere livet hennes.

Hunnen skal ikke settes i avl før hun er minimum 5 mnd og i tilfelle bør hun da ha en god kroppstørrelse. Vanligvis venter man til de er
6-8 mnd. Det første kullet må hunnen ha født før hun er ca ett år gammelt. Hun vil etter å ha fylt ett år begynne å "stivne" i bekkenben område og hun kan få store problemer med å få født om hun ikke har hatt kull tidligere. Hun bør være frisk og sunn, ha ett godt temperament og også fint om du kjenner litt til linjene hennes og at det ikke finnes noen arvelige sykdommer. Hannen bør også ha blitt voksen før du bruker han i avl og også like viktig at han er frisk og sunn. Hunnen bør ha en minimums vekt på 800g og hun bør ikke være veie mye over en kilo heller. Overvektige hunner har en økt hyppighet av drektighets syke.

Hunnen kommer i brunst ca hver 14-16 dag, det er vanlig at man har hannen sammen med hunnen i ca 5 uker for å være sikker på at han har bedekket henne. Det er lurt å følge med på vekten til hunnen, det er ikke alltid like enkelt å se at de er drektige om de kun bærer på
en baby. Vekten vil stige mest i slutten av svangerskapet. Hannen skal IKKE være i buret til hunnen da hun skal føde, han vil da parre henne på nytt så fort han får kjangs og hunnen bør ha minst 3-4 mnd pause etter at hun har født. Hunnen bør ikke få mer enn absolutt
maks 3 kull i året, 2 kull i året er mer enn nok etter min mening, men enkelte hunner kan legge fort på seg etter at ungene er avvente så derfor er det noen som ikke kan ha like lange pauser hvis man absolutt vil ha fler unger etter henne.

Hunnen klarer som oftest fødselen helt fint på egenhånd, mens noen kan trenge litt hjelp med å få de ut og eller få fjernet fosterhinnen fort nok. De fleste er veldig gode mødre, mens noen kan mangle mors instinktet sitt. Jeg har skrevet mer om selve fødselen i lengre ned på siden.

Marsvin er flokkdyr og skal bo minst to og to sammen, men under drektigheten kan det være lurt å ha ett eget bur til den drektige, da de kan endre personlighet og vil kanskje ikke
være like glad i burvenninnen sin mens hun går drektig eller har unger. Hannen du har brukt i avl vil kanskje ikke kunne gå sammen sin
bur kamerat etter han har blitt brukt i avl heller, så da må han kanskje ha ett eget bur for en periode han også, vanligvis får man kameratene til å gå sammen igjen, men man kan ikke være sikker på det.

Når ungene er fire uker og veier 300g begynner hann ungene å bli kjønnsmodne, du må da skille de fra hunnene. Guttene kan da gå sammen med pappan sin om han godtar dem, det vil være fint for de små og ha voksne rundt seg en liten stund til. Det er da de tidligst
kan flytte hjemmefra, men da er det absolutt det beste for de om de er to eller om de flytter til ett hjem hvor det bor andre marsvin de kan bo sammen med.

 

Tegn på fødsel

Det sikreste tegnet på at hun er drektig er når du kjenner babyene røre på seg eller sparke i magen, dette skjer som oftest 3-4 uker før fødsel.

Etter dette kan man begynne å følge med på bekkenbenet. Bekkenbenet finner du helt bak der ryggraden stopper, man kan kjenne på bekkenet helt bak oppe på rumpa, eller under foran kjønnsåpningen. Under foran kjønnsåpningen kan du kjenne ett ”skam ben” dette
benet vil dele seg i to slik at det blir en åpning. Denne åpningen vil gradvis bli så stor at du kan få plass til en finger i midten av den.
Om du ikke har kjent etter dette før, kan det være lurt å høre med noen som kan det. Man kan også sammenligne med en hunn som ikke
er drektig om du har det.

Det varierer fra hunn til hunn hvor mye hun har åpnet seg før fødselen er i gang, hos noen kan åpningen bli opp til to fingerbredder stor.

Når det er god åpning der, så vet man i alle fall at man ikke behøver å vente mange ukene. Hos hunnene mine har det åpnet seg stort
sett ganske fort fra jeg har kjent litt forandring til det er full åpning. Da er det som regel snakk om dager, bortsett fra denne gangen her
hvor jeg nå har ventet en uke og det går utrolig sakte. Men det er vist heller ikke unormalt at de kan bruke 14 dager på å åpne seg helt.
Det varierer også hvor lenge etter full åpning de føder, men oftest har ikke det skjedd lenge etter, her hos meg, fra en til tre dager ca.

Ofte er de ikke så interessert i mat noen få timer før fødsel, de kan virke litt urolige å går kanskje bort til maten å smaker men har ikke
lyst på. Ofte har de laget seg en plass hvor de ligger lengre av gangen eller hele tiden når det nærmer seg. De kan grave litt i flisen rundt seg og noen lager seg ett slags rede. De kan også oppføre seg litt utrolig og det kan se ut som de ikke helt finner en god måte å ligge på.

Noen av mine har jeg lagt merke til at begynner å kurre mer enn normalt, nesten som de ligger å små prater med seg selv. En del av de
blir også veldig opptatt med å få spist lorten sin, de vrir hodet rundt og tar den i mot før den har rukket å nå bakken, men dette kan de begynne med en god stund før det er noe på gang. Det finnes en del næring i lorten. Fra ca to uker før fødsel har jeg også lagt merke til at de fleste hunnene mine ikke vil ha gullerot i det hele tatt.

Noen kan gå bitte litt ned i vekt inntill en dag før fødsel.

Fødselen kan skje når som helst på døgnet, noen mener at det mest normale er at de føder på natten. Her hos meg har det vært flest fødsler på ettermiddagen og kvelden.

Når fødselen er i gang får de veer. Hos noen er disse veene ikke så tydelig, mens hos andre kan de være veldig tydelige. Mine står enten litt stivt å presser mens andre har en slags sitte stilling. Noen her hos meg har også kommet med ett skrik i det den første babyen
kommer ut. Tiden veene varer fra den første babyen er kommet ut, varierer. Det kommer an på blant annet størrelsen på babyen og hvor stor åpning hun har.

Så fort den første babyen er ute tar mammaen tak i fosterhinnen på babyen å spiser den opp. Så begynner hun å vaske babyen, mens
hun holder på med dette så er som regel nr 2 på vei, hun kan stoppe litt opp med vaskingen på den første i det hun presser nr 2 helt ut. Hun tar straks fatt i nr 2 og spiser av fosterhinnen og vasker.

Fødselen kan ta fra ca 10 minutter til 45 minutter, avhengig hvor fort de kommer ut og hvor mange det er. Når alle er ute kommer morkaken/e, disse spiser hun også opp.

Slutter de å spise eller drikke helt, virker unormalt slappe, går ned i vekt og dette varer mer enn ett døgn, bør man kontakte veterinæren.

Jeg pleier også i tilegg til å følge med på vekten, kjenne etter om det er liv i magen regelmessig. Det kan være lurt å notere ned datoen hunnen blir satt inn til han og følge litt med på de, om du er heldig får du med deg selve parringen og du kan da være litt sikrere på termin dagen. Men husk at ikke alltid parringen kan være vellykket.

Det er aldri ingen regel uten unntak, så man har ingen fasit på hvordan hunnen vil oppføre seg under drektighet.

 

Drektighetssyke
(denne teksten har jeg oversatt fra norsk til svensk. originalen kan ses på Mia's oppdr. sin hjemmeside.)

Toxikose er en sykdom som drektige marsvinhunner kan rammes av. Det inntreffer som oftest i slutten av drektigheten eller under de første døgnene etter fødselen. Som oftest dør både hunnen og ungene.

Næringsrelaterte årsaker
Toxikose kan ha to ulike årsaker; den første er næringsrelatert. Om en hunn bærer på et stort kull kan det mot slutten av drektigheten bli
så trange omgivelser i magen at hun ikke klarer å spise tilstrekkelig for å tilfredsstille sitt eget og ungenes behov for næring. Et stort kull kan også trykke på visse blodkar slik at ungene ikke får tilstrekkelig med blod og dør som en følge av dette.

Miljørelaterte årsaker
 Den andre typen av årsaker er den vanligste, og det er miljørelaterte.

Faktorer som kan påvirke utvikling av toxikose:
* Feil for eller for lange perioder mellom foringene
* For lite mosjon
* Overvekt
* Alder
* Stress på grunn av at hunnen flyttes
* Stress gjennom nye eller plagsomme burkompiser
* Stressende miljø

Under slutten av drektigheten vokser ungene fort og behøver mye mer energi og næring for å utvikles (spesielt om kullet er stort), og hunnen må derfor spise mye. Om hun slutter å spise (på grunn av noen faktor) kommer hennes kropp ut av balanse og for å kompensere dette begynner hun å bruke sine egne kroppsreserver (fett). Dessverre er det vanlig at hunnene ikke kan bruke kroppsreservene i passelig mengde uten å frigjør alt for mye fett. Det er derfor overvekt spiller en stor rolle i denne sammenhengen - det finnes ofte alt for mye fett å bruke. Når for mye fett (istedenfor sukker) brukes, påvirkes hunnens kropp og blod. Fettet til overs begynner å lagres i leveren, noe som
til slutt gjør at leveren slutter å fungere. Fettet påvirker også nyrene og gjør til slutt at de også slutter å fungere. Jo lengre tiden går, desto dårligere blir hunnen og desto mindre vil hun spise. Ungene i hennes livmor dør, noe som ytterlige forværrer hennes tilstand. Foruten at hunnen mister appetitten og blir stillesittende, sitter hun ofte sammensunket og om man kjenner på hennes øre og føtter kan de være
kalde.

Om toxikose oppdages i et tidelig stadie kan det være mulig å redde hunnen ved å tvangsmate henne!

Det finnes ingen effektiv behandling av utviklet toxikose. Å ta keisersnitt er veldig risikofylt siden hunnen i sin dårlige tilstand har
vanskelig for å tåle narkosen. I stedet for er det veldig viktig å forhindre at sykdommen bryter ut. Dette kan man gjøre ved å:
* Avle bare på friske marsvin i bra kondisjon (ikke overvektige!)
* Ikke vent for lenge mellom hvert kull (helst ikke mer enn 3 mnd, om det ikke finnes særskilt grunn, slik at hun ikke legger på seg for mye
   fett), og par ikke en hunn som er over 3 år.
* Unngå å utsette drektige hunner for stress. La dem bo som vanlig, bruk det samme foret (c-vit økes fra ca 5 uke) og se til at hun alltid
   har mye høy i buret. Se til at det er rolig rundt buret og se til at hun får bo sammen med marsvin hun trives sammen med.

 

Farlige medisiner

  amoxicillin (Clavamox)
ampicillin
bacitracin
cefadroxil
cephalexin * (derivative: Cefadroxil) 		cephalosporins
cephazolin
chlortetracycline
clindamycin
dihydrostreptomycin 		erythromycin
lincomycin
oxytetracycline
penicillin
streptomycin		  

Disse medikamentene er potensielt farlige for marsvin fordi de har et grampositivt spekter, og kan slå ned på marsvinets anaerobe tarmflora. En følge av det kan være oppvekst av clostridier i tarmen og dermed produksjon av giftstoffer som i verste fall kan gjøre at dyret dør.

Får du noe av dette av veterinæren til marsvinet ditt, så ikke bruk det!